Lurer du på hvorfor Norge kalles en sjøfartsnasjon? Bergens Sjøfartsmuseum forteller historien om Norsk sjøfart gjennom tusenvis av år og om Bergen – sjøfartsbyen som alltid har blikket mot verden.

La deg begeistre av vår store samling bruksgjenstander, skipsmodeller, skutemalerier og marinarkeologiske funn. Enkeltgjenstander med spennende historier, men også brikker i en større fortelling om internasjonal handel, teknologi, sjømannsliv, krig og migrasjon. Sjøfartsmuseet handler om alt dette, og mer.

Den faste utstillingen tar for seg tema som vikingtid, sjøfolks liv og arbeid, skipsbygging, skoleskip, bruksbåter langs vestlandskysten, damskipene, passasjerfart, verdenskrig, farer og redning og dagens handelsflåte.

De skiftende utstillingene handler om cruisebyen Bergen fra 1880 til i dag (vises til 15. august) og sjøfart i koronakrise.

 

 

Skipsfarten gav folk en unik mulighet til å reise og se store deler av verden. Norske skip fraktet varer mellom kontinentene og når skipene ble liggende lenge i havn for å laste og losse, var det mulig å utforske havnebyene. De fleste sjøfolkene var unge menn. På et lasteskip var det kanskje 40-50 ansatte, mens det kunne være flere hundre på et passasjerskip. Sjøfolkene seilte sammen i en lengre periode, men vennskapene var ofte flyktige. Når man byttet skip, mistet man gjerne kontakten.

På skipet var et tett miljø hvor skillet mellom arbeid og fritid, og mellom arbeidssted og hjem, var brutt ned. I dette tette mannssamfunnet – med lite rom for privatliv – var det viktig å tilpasse seg skipskameratene, å gli inn og finne sin plass. Å være skeiv i et slikt miljø kunne by på mange utfordringer og mye motstand, men det kunne også gi muligheter.

Utstillingen SKEIVE SJØFOLK er basert på intervju med informanter – sjøfolk – som seilte på norske laste- og passasjerskip i perioden 1950-1980. 11 menn, en kvinne og en transkvinne har delt sine erfaringer med oss. Noen er skeive, andre er heterofile. De forteller om skipet som hjem, mannssamfunnet, taushet og tabuer knyttet til seksualitet, om motstand og om muligheter.

Hvordan lage en utstilling om skeivhet til sjøs? Normalt viser man gjenstander på et museum, men denne gangen måtte vi løse det annerledes. Utstillingens hovedfokus er film- og lydintervju hvor sjøfolkene forteller. I fire soner – 1. mannssamfunnet, 2. skipet som hjem, 3. motstand og 4. muligheter – får vi gjennom kulisser, lydopptak, filmklipp, sitater og korte tekster innblikk i livet om bord.

Vi anbefaler at du stiller inn på hvilepuls og tar deg god tid i utstillingen. Da er det svært sannsynlig at du forlater SKEIVE SJØFOLK med ny kunnskap og innsikt!

 

Velkommen til utstilling!

 

Utstillingen er støttet av Kulturrådet, Fritt Ord, Stiftelsen Neptun og Bergen kommune.

 

Podkastepisoder og andre nyttige lenker

 

• Skeive sjøfolk: De fagansvarlige for utstillingen, Gry Bang-Andersen og Bård Gram Økland forteller om prosjektet skeivhet til sjøs:

• Skeiv bergenshistorie: Runar Jordåen fra Skeivt Arkiv forteller om en lite kjent del av Bergens historie:

• Manndedamene fra Haugesund: Arne Vestbø forteller om verdens første kvinnelige skipsredere som også var samboere i Haugesund. Vestbø er forfatter og generalsekretær i NFFO:

• Skeive sjøfolk: Intervju av fagansvarlige for utstillingen, Gry Bang-Andersen og Bård Gram Økland. Produsert av Skeivt arkiv:

 

 

Utstillingsteam
Prosjektleder: Lilli M. Ingvaldsen
Faglig ansvarlig: Gry Bang-Andersen og Bård Gram Økland
Design/formgiving: Anne Mette Prestegård/Prestegård Design, Hannah Sorrell, Thomas Sivertsen
Ekstern fagkonsulent: Runar Jordåen, Skeivt Arkiv.

Takk til
Runar Jordåen, Skeivt arkiv, UiB.
Forskningsprosjektet «Queerdom» ved UiB
Hyssingen Produksjonsskole