Hopp til hovedinnhold

Skeive Sjøfolk

Mange nordmenn jobbet til sjøs i 1960-70-årene, og vi tenker gjerne på den norske sjømann som en streit, heterofil mann. Men var det alltid slik? Hvilke muligheter og begrensninger fantes for skeive sjøfolk? Fikk de være seg selv eller måtte de gjemme sin identitet? Utstillingen gir deg sjøfolkenes egne opplevelser og tanker om skeivhet til sjøs.

  • 1/1
    Fra "maskinrommet" i utstillingen. Foto: Bergens Sjøfartsmuseum / Stiftelsen Museum Vest.

Skipsfarten gav folk en unik mulighet til å reise og se store deler av verden. Norske skip fraktet varer mellom kontinentene og når skipene ble liggende lenge i havn for å laste og losse, var det mulig å utforske havnebyene. De fleste sjøfolkene var unge menn. På et lasteskip var det kanskje 40-50 ansatte, mens det kunne være flere hundre på et passasjerskip. Sjøfolkene seilte sammen i en lengre periode, men vennskapene var ofte flyktige. Når man byttet skip, mistet man gjerne kontakten.

På skipet var et tett miljø hvor skillet mellom arbeid og fritid, og mellom arbeidssted og hjem, var brutt ned. I dette tette mannssamfunnet – med lite rom for privatliv – var det viktig å tilpasse seg skipskameratene, å gli inn og finne sin plass. Å være skeiv i et slikt miljø kunne by på mange utfordringer og mye motstand, men det kunne også gi muligheter.

  • 1/1
    Fra "lugaren" i utstillingen hvor man får innblikk i hvordan skipet i lange perioder fungerte som som sjømannens hjem. Foto: Bergens Sjøfartsmuseum / Stiftelsen Museum Vest.

Utstillingen SKEIVE SJØFOLK er basert på intervju med informanter – sjøfolk – som seilte på norske laste- og passasjerskip i perioden 1950-1980. 11 menn, en kvinne og en transkvinne har delt sine erfaringer med oss. Noen er skeive, andre er heterofile. De forteller om skipet som hjem, mannssamfunnet, taushet og tabuer knyttet til seksualitet, om motstand og om muligheter.

Hvordan lage en utstilling om skeivhet til sjøs? Normalt viser man gjenstander på et museum, men denne gangen måtte vi løse det annerledes. Utstillingens hovedfokus er film- og lydintervju hvor sjøfolkene forteller. I fire soner – 1. mannssamfunnet, 2. skipet som hjem, 3. motstand og 4. muligheter – får vi gjennom kulisser, lydopptak, filmklipp, sitater og korte tekster innblikk i livet om bord.

Vi anbefaler at du stiller inn på hvilepuls og tar deg god tid i utstillingen. Da er det svært sannsynlig at du forlater SKEIVE SJØFOLK med ny kunnskap og innsikt!

Velkommen!

 

Utstillingen er støttet av Kulturrådet, Fritt Ord, Stiftelsen Neptun og Bergen kommune.

 

Utstillingsteam
Prosjektleder: Lilli M. Ingvaldsen
Faglig ansvarlig: Gry Bang-Andersen og Bård Gram Økland
Design/formgiving: Anne Mette Prestegård/Prestegård Design, Hannah Sorrell, Thomas Sivertsen
Ekstern fagkonsulent: Runar Jordåen, Skeivt Arkiv.

Takk til
Runar Jordåen, Skeivt arkiv, UiB.
Forskningsprosjektet «Queerdom» ved UiB
Hyssingen Produksjonsskole